Terminologi
Siden 1800 -tallet har betegnelsen "tater" gjerne blitt brukt på Østlandet og i Trøndelag i nedsettende form om Romanisele/Sinti og andre folk med et fremmed utseende, mørkt hår og mørke øyne, som gjerne snakket gebrokkent norsk. På sørlandet og i telemark har også betegnelsen "fant" vært benyttet, som "splint" ble benyttet på vestlandet. I Nord-Norge var de kjent som "fark".
I Sverige benyttet man uttrykket "tattare" som også er negativt ladet akkurat som det norske ordet tater er for de etniske Romanisele/Sinti. Derfor velger man i Sverige å kalle taterne "resandefolket" og "resande-romer"
Taterne i Norge og Sverige er den samme gruppen, og de samme slektene er representert på begge sider av grensen. Mens taterne bor spredt utover hele Sverige, har de norske taterslektene tradisjonelt hatt tilhold på Østlandet, i Trøndelag (hvor også Romanisel-Sinti folket har hovedområde) og deler av nordvestkysten. Langs kysten på Sørlandet og søndre del av Vestlandet fantes også andre reisende slekter, som tradisjonelt ikke ble betraktet som en del av romanifolket. I motsetning til taterne snakket de opprinnelig ikke romani, men språket rodi, og hadde ikke taternes romanikultur. Av taterne ble disse kalt meltravere, og av forskeren Eilert Sundt ble de kalt skøyere eller skøyerfolk
I Norge er det trolig omkring 5000–10 000 mennesker med tater-identitet i dag, men om man skal ta med alle som er av taterslekt må tallet trolig tidobles. Romanisel-sinti gruppen teller ca.500-1000 på landsbasis og rom (sigøynerne) som bor i og nær Oslo ca. 4-500. I Sverige regner man med et antall på 15-20 000 resande-romer (romanisel/sinti).
Taterne selv hevder ofte å kunne gjenkjenne hverandre på utseendemessige trekk, klesstil, fremferd og andre særpreg.
Taterne har en rik kultur. De snakker også sitt eget språk med en god del romani, og i Norge brukes tillegg en særegen form for norsk med stort innslag av svensk og/eller trøndersk. Taterne følger tradisjonelt de samme skikker for sterkt familiesamhold som andre grupper (romanifolket og rom). Andre viktige verdier er sang og musikk, frihet, reiseliv og spontanitet ("å ta ting som de kommer").
Så dette er litt om tatere.
så kommer delen om mitt folkeslag kan min si.. må si at jeg er ikke akkuart kjempe stolt over det men men.. Sigøynere.
Sigøynere er en betegnelse på historisk omvandrende folk i Europa, som trolig stammer fra det nordlige India. Betegnelsen «sigøyner» er imidlertid unøyaktig og tillagt dem av andre europeiske folkeslag: i virkeligheten tilhører folkegruppen ulike språklige kulturer hvorav den største er Roma; andre grupper er Sinti, Kaale, m.fl. De fleste sigøynere snakker en form for romane's(i Norge: Romani Rakripa), et språk som er i tett slekt med moderne indoeuropeiske språk som er i bruk i India. I Norge har romanifolket ofte gått under betegnelsen "tatere".
Det er ukjent hva ordet «sigøyner» betyr. Mange sigøynere oppfatter begrepet som nedverdigende, mens det ligger en aksept for begrepet bak arrangørene av Sigøynerfestivalen i Norge. I Norge har sigøynerne ofte feilaktig blitt kalt tatere, og mennesker med disse gruppenavnene har begge fått lide under fordommer. I etterkrigstiden foregikk det sterilisering av norske sigøynere («tatere» og «taterjenter») utført ved norske sykehus og ved institusjoner i norsk psykiatri, under dekke av at disse menneskene var "åndssvake", "asosiale", eller "omstreifere".
Ialt 2-3.000 sigøynerbarn ble skilt fra foreldrene og tvangsplassert i barnehjem, fosterfamiler, og i tvangsleire drevet av norske misjonsorganisasjoner, spesielt Norsk misjon blandt hjemløse. Denne misjonsorganisasjonen fungerte i etterkrigstiden i praksis som et semi-offisielt «direktorat» som skulle kristne og fornorske sigøynerbarna, men som ikke ga dem noen adekvat utdanning. Interneringen og atskillelsen av sigøynerbarn fra foreldre var et overgrep mot barna det rammet, og i 1998 uttrykte regjeringen en uforbeholden unnskyldning overfor de rammede.
Sigøynernes kultur har blitt mer synlig i nyere tid og blir stadig mer populær, anført av sigøynermusikk som ofte inspirerer populær-jazzen Grupper som Gypsy kings og Hot club de Norvega er uttrykk for, eller inspirert av, en levende musikktradisjon som finner nye former.
Relgion.
Sigøynerne har ikke noen felles religion. De tok ofte den religionen som var dominerende i området de slo seg ned. Det finnes derfor sigøynere som er katolikker og protestanter,muslimer, jøder og hunduer. Sigøynerne feirer en gang hvert år den sorte Sarah i den sydfranske byen Les Saintes-Maries de la mer ved Middelhavskysten.
Selv om sigøynerne ikke har en felles opprinnelig religion, kan man finne igjen spor etter det indiske kastesystemet og hinduismen i kulturen deres. Renhetsbegrepet er en viktig del av sigøynerkulturen - den som forlater gruppen til fordel for en "gadje" (uren - ikke sigøyner) risikerer fortsatt å bli utstøtt. Mange små detaljer i deres levesett peker tilbake på renhetsprinsippet som står så sterkt i det indiske samfunn og hinduismen.
Norge.
Det er usikre estimater for hvor mange sigøynere som oppholder seg i Norge. Minst 500 har norsk statsborgerskap, men det reelle antallet er trolig langt høyere.
Mange av de voksne er analfabeter og deltar ikke i arbeidslivet, og giftemålsalderen er lav
Da har dere litt lesestoff iallefall
så da skal jeg heller ikke plage dere med mer fakta ting for en stund hehe..
men det er iallefall interesangt, håper dere mener det samme.
Hilsen Mikaela
